Fjellturer og vandring

Vannsport og padling

Klatring, juving og zipline

By-sightseeing

Pakketurer

Bussturer

Båtturer og fjordcruise

Sykling

Fiske

Bar og pub

På egen hånd

Butikk og kjøpesenter

Restaurant

Kafé og bakeri

Gjestehavner

Vandrerhjem og gjestgiveri

Camping

Hotell

Lokalmat

Fornøyelsesparker

DNT og fjellstuer

Fast food og gatekjøkken

Arkitektur og kulturarv

Kunst og museum

Båt og ferge

Sport

Musikk

Akvarium og dyreparker

Spa og sauna

Hytter og feriehus

Turistinformasjon

Teater og scenekunst

Aktivitets- og familieparker

Strender og badeplasser

Buss og tog

Festivaler

Badeland og svømmehaller

An der Strasse 542 in Stokka bei Siggjarvåg gibt es gute Parkmöglichkeiten. Der Bus hält auf Anfrage. In Siggjarvåg und in Håvik können Boot-touristen anlegen.  

Informationstafel am Startspunkt. Die Route ist gekennzeichnet.

Es kann glatt sein - insbesondere bei Nässe. 

Hier findest du auch alles, was du über Bergwanderungen in Norwegen wissen solltest.

Der Siggjo ist zu allen Zeiten eine wichtige Landmarke für die Schiffe gewesen, die man aus weiter Ferne vom Meer aus erkennen kann. Es gibt einen guten Wanderweg, der am Parkplatz von Stokka an der RV 542 beginnt und auf den Gipfel führt. Die Wanderung kann man innerhalb anderthalb bis zwei Stunden hin und zurück schaffen. Vom Gipfel aus hat man einen wunderschönen Blick auf die Dreiecksverbindung, die Inselwelt und das offene Meer im Westen.

By the classified road/county road 542 at Stokka in Siggjarvåg you will find good parking facilities. The bus stops by request. In Siggjarvåg and in Håvik boat tourists find access to the track.

Information board at the start point. The track is signed and marked.

The highest point of the track is 474m above sea level.

Some wet and slippery places, use adequate shoes. 

Here you will also find some good advice on hiking.

Siggjo has always been an important sailing mark visible from long distances.  The mountain is a popular walk destination. Thousands of people visit Siggjo every year.

  From the parking place you follow a well marked path which turns into a tractor road. Follow the tractor road up to the sign marked  Siggjo, and from this place there is a marked path up to the top. Take time to stop once a while and enjoy the view as it opens up. From Siggjo there is a marvellous view in all directions. If the weather is good you can see from Lyderhorn by Bergen to Haugesund. Folgefonna  (glacier) lies in the east like a shining white carpet, and in the west you have a good look towards the ocean as far as the eye can see. You can see Bømlo and her more than thousand islands and the skerries in all of Sunnhordland.

  On the top there is a marked path to a ryolitt quarry. Here you can find traces from thousands of years of stone quarrying. The ryolitt-variant found on Siggjo is characteristic and easily recognized, with a dark greenish bottom colour and lighter veins and spots. The stone was broken from the rock by means of fire and water. The ryolitt from Siggjo was in use from about 4000 to about 2000 BC. Most of the Siggjo-ryolitt was used in Hordaland.

  This area is highly worthy of preservation. Please respect this and do not bring with you stone from this place.

  For long, long times Siggjo has been a weather sign and weather forecaster:

     When Siggjo puts on her hat, it is a sign of water    When Siggjo puts on her coat, you cannot hope for good weather    When Siggjo puts on her belt, it will be sunny, but also a bit cloudy    When Siggjo is naked and clear, she predicts good weather.

  The story tells that Saint Olav once upon a time hid a shrine with gold in Siggjo. He put it in a way so that the sun should shine through the key hole at 12 o'clock on St Olaf's Day (29th of July), and then it was possible to see the shine from the gold from long distances. This old story is not so well known today.  But in former times there has perhaps been more than one person working hard and sweating on the field or on board the fishing boat, who at twelve on Saint Olaf's Day straightened up and looked around towards Siggjo yearningly hoping to see the shine of gold somewhere from the hillsides.

Ved riksveg/fylkesveg 542 på Stokka i Siggjarvåg er det gode parkeringstilhøve. Her stoppar bussen på signal. Nede i Siggjarvåg, og i Håvik, er det tilkomst til løypa for båtturistar.

Informasjonstavle ved startpunkt. Løypa er skilta og merkt.  

Raud, middels krevjande. Ein del bratte parti.

Om lag 300 m. Løypa sitt høgaste punkt er 474 moh.

Nokre våte og glatte parti, bruk høvelege sko. 

Siggjo har til alle tider vore eit viktig innseglingsmerke som ein kan sjå langt til havs. Fjellet er eit populært turmål, og mange tusen besøkjer det kvart år.  Frå parkeringsplass følgjer du ein godt merkt sti, som går over i ein traktorveg. Følg traktorvegen oppover til skilt merkt Siggjo, og herfrå oppmerkt sti mot toppen. Store deler av turen går på flotte sherpatrapper. 

Det er også laga til fleire "rasteplassar" med benker og bord i stein. Ta deg tid til nokre stopp undervegs, og nyt utsikta etter kvart som ho opnar seg! Frå Siggjo er det ei fantastisk utsikt i alle himmelretningar. Du vil kunna sjå heilt frå Lyderhorn ved Bergen til Haugesund. Folgefonna ligg i aust som eit glinsande kvitt teppe, og i vest kan du sjå utover storhavet så langt auga rekk. Ein kan sjå Bømlo med sine meir enn tusen øyar og skjergarden i heile Sunnhordland.

  På toppen er det merkt stig til ryolittbrot. Her kan ein sjå spor etter fleire tusen år gammal steinbryting. Ryolitt-varianten som finst på Siggjo, er særmerkt og lett kjenneleg, med ein mørk grønleg botnfarge og lysare årer og spetter. Steinen vart broten frå fjellet med eld og vatn. Ryolitten frå Siggjo var i bruk frå kring 4000 til kring 2000 år f.Kr. Det meste av Siggjo-ryolitten vart brukt i Hordaland.

  Dette området har stor verneverdi, så respekter dette og ikkje ta med stein herfrå.  I lange, lange tider har Siggjo vore vêrmerke og vêrvarslar: - Tek Siggjo på seg hatten, er det varsel om vatten. - Tek Siggjo på seg kåpa, på godvêr kan du ikkje håpa. - Tek Siggjo på seg beltet sitt, vert det sol, men det skyar litt. - Står Siggjo naken og klår, er det om godvêr ho spår. 

  Segna fortel at Heilag Olav ein gong gøymde eit skrin med gull i Siggjo. Han sette det slik at sola skein inn gjennom nykelhòlet klokka tolv Olsokdagen, og då skein det i gullet lang veg. Denne gamle segna er ikkje så kjend i dag. Men før i tida har det kanskje vore meir enn éin som sleit og sveitta på bøen eller om bord i fiskebåten, som ved middagsleite Olsokdagen retta ryggen og sende eit lengselsfullt blikk opp mot Siggjo i von om å sjå gullglimting ein eller annan stad i Siggjahadlene.

Wanderung nach Siggjo

Ort

Karte

Start und Ende der Wanderung

Parken

Kennzeichnung

Schwierigkeitsgrad

Höhenunterschied

Zeitbedarf

Gute Hinweise

Wegbeschreibung

Kontakt

Einrichtungen

Wo ist Wanderung nach Siggjo?