Rosehagene i Molde - Rosenes by

Rosenes by er en hundre år gammel betegnelse som er tuftet på byens mange blomstrende og frodige rosehager. Betegnelsen ble første gang brukt som byens merkevare i internasjonal markedsføring i 1913. I den engelskspråklige brosjyren for et cruiserederi omtales Molde som "the city of roses".

Tidligere ble alle turistskipene som anløp Molde ønsket velkommen med en bukett røde roser. I dag møter du bronseskulpturen "Rosepiken" på Rådhusplassen, omkranset av en sprutende vannfontene. Rosepiken er ung, vakker og har favnen full av roser. Skulpturen var en gave til Molde i 1971 fra Gotlib Moe, og er utført av billedhugger Ragnhild Butenschøn.

Fra midten av juni og ut august blomstrer og dufter rosene i Molde. Langs Storgata er det en vakker Roghagtorn-allé, og det er plantet roser ved de fleste bygårdene. Byens største samling av roser finner du på Rådhustaket, men roseprakten i Alexandraparken er også verdt et besøk.

På Romsdalsmuseet gir "Bygata" en flott stemning av gamle Molde, med de typiske stakittgjerdene med roser rundt. Fra Olsmedbakken og bort til Moldegård har også mange av de gamle trehusene blitt bevart og prydet med roser.

Du finner også roser ved Aker Stadion, Fylkeshuset, Høgskolen og kjøpesenteret "Roseby", og selvfølgelig i mange private hager. I enkelte hager kan du også se byens egen "Molderose", som ble gjenfunnet for en del år tilbake.

Moldegartner Svein Haukebø er levende opptatt av det skal plantes mange roser i Molde. Han har skrevet denne omtalen om Molderosen:

"På 1800 tallet kom det flyttende prester og embetsmenn til Molde fra Europa. Disse hadde med seg blant annet diverse rosesorter:

• Louise Odier
• Maidens Blush
• Rose De Rescht
• Hippolyte
• Blanche Moreau etc. 

Etter hvert ble disse rosene allemannseie - og vanlige borgere av Molde hadde en nyttehage med rosebusker og gjerne en potetfår ved siden av. En typisk nyttehage, med kvite stakittgjerder rundt. Molde er som skapt for disse buskrosene - vi har et litt kjøligere klima og dette gjør at blomstringen blir lengere og fargene blir mere intense og skarpe eller i et varmere klima.

Så kom krigen i 1940 - Moldes gamle, hvite trehusbebyggelse med roser og stakittgjerder forsvant. Byen ble bygget opp igjen større og noe mindre sjarmerende uten roser. Dette ville en tysk roseforedler rette opp og ga Molde en ny rose ved navn 'Molde' i 1964. Det var en stor presse som fulgte reisen fra Tyskland til Molde der dåp og stor seremoni ble holdt, alle hotellene i byen var belagt. Dette er en rød klaserose med høyde på 60 cm som ikke lenger er i produksjon på grunn av at den ikke er så sterk. Han burde heller valgt en Buskrose som var sterk og gjerne en remonterende.

Som roseentusiast venter jeg fremdeles på at noen roseforedlere kan igjen komme til Molde og døpe flere nye roser ved navn f.eks. 'Nye Molde Rose', 'Molderosen', 'Molde Rose', 'Moldes New Rose', 'Molde By' etc. Molde er verdenskjent for roser og dette vil være et godt salgsnavn over hele verden. Vi fortjener en ny Molderose kan noen overtale en Roseforedler? F.eks. be David Austin i England komme hit og holde et foredrag - dette gjør han rundt omkring i verden, han ville nok bli begeistret for byen så i neste omgang kommer det flere roser som skal døpes her! Hans roser bygger på de gamle 'Molderosene' men i tillegg remonterer de.

Som roseselger har jeg mange opplevelser der folk fra hele verden kommer hit for å kjøpe en ekte 'Molderose' og da må jeg selge en f.eks. 'Louise Odier'. "