Egersund kirke

Kirken er byens eldste gjenstående bygning som ble opprinnelig bygget som en lavloftet langkirke i 1620-årene. Den tyske kirkebyggeren Ludvig Casper Feyling som hadde bosatt seg i Egersund, var ansvarlig for en omfattende utbygging av kirken i 1785-88. Kirken ble bygget om til korskirke, den fikk tårn og store vinduer både i skipet og på taket, og taket ble løftet flere meter. Rokokkostilen var rådende på den tida, noe som ses på taket og enkelte detaljer innvendig.

Kirkebenkene har flotte dører (stolestad-dører). Disse ble tatt bort under en oppussing av kirken i 1880-årene og festet på veggen i kirketårnet hvor de ble værende til 1940. Da ble kirken restaurert og dørene satt tilbake i kirken. De eldste dørene er laget av Thomas Snekker i 1623, mens de yngre er laget av Michel Snekker i 1648. Hver familie hadde en benk med navn på døra og de betalte en årlig leie for den.

Under restaureringen i 1940 gjorde snekkerne en tilfeldig oppdagelse. Den hvite prekestolen i rokokkostil skjulte en hemmelighet, den var bare et skall satt uten på en eldre prekestol fra 1600-tallet. Prekestolen i barokkstil ble synlig igjen etter å ha vært skjult siden 1785.

Altertavlen er skåret av Thomas Snekker og malt og signert av Peter Reimers i 1607. Dette er det første sakrale arbeidet av Peter Reimers som er kjent.

Døpefonten er laget i tre og har 1583 innskåret, men det er tvil om den er så gammel. Thomas Snekker laget en fontstol i 1623. Døpefatet er laget av messing er fra 1600-tallet og laget i Tyskland. Det er nevnt i inventarliste fra 1722.

Kirken har en oblateske i sølv og vinkanne i sølv som begge er gitt i gave tidlig på 1700-tallet.

Egersund kirke har opprinnelig 1160 sitteplasser, men siden en del av disse befinner seg på galleriene, er de ikke lov å bruke lenger og dermed er antall sitteplasser kraftig redusert av sikkerhetsgrunner.

 

Kilde: Agderkultur.