Fieldfare-ruta baserer seg på bevegelsene til motstandsmennene Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther under siste delen av 2. Verdenskrig da de skulle utføre en sabotasje-aksjon mot tyskernes kommunikasjonslinjer i Romsdalen. Langs ruta er det et stort antall kulturminner fra tidligere tider, boplasser, steinbuer, fangstgraver og -anlegg som er mange tusen år gamle, i tillegg til Jakobsaga og Reindalssaga i Reindalen og Zakariasdammen.
Etappe 1: Zakariasvatnet - Reindalseter
Dette er den mest brukte stien i Tafjordfjella, og den som tidligst lar seg gå til fots om våren. Langs Zakariasvatnet er det flatt, men stien og underlaget er variert. Dersom vannet er mye nedtappa ser man murene av Jakobgarden rett øst for der Djupdalselva renner ut. Reindalsfossen er spektakulær, og elva krysses på helårsbru rett ovenfor den. Forbi Sildevatnet flater det ut. Her er fint å raste. Siste kneika til Haugane er tung, men deretter er det lett videre til Reindalseter. Ca 7 km og 2 timer.
Etappe 2 Reindalseter: Fieldfarehytta/Veltdalshytta via Huldrekoppen og Rønnebergråsa
Fra Reindalseter sørøstover opp til Hulderkoppen i jevn stigning. Bunnen av Huldrekoppen er nesten flat, med små idylliske vann og fiskekulper. På høyde 950, ved inngangen til dalen tar man over bru til over til østsida av elva og gå opp "Rønnebergråsa" som har jevnere stigning. Denne følger fjellsiden under Naushornet, og kommer tilbake i Huldrekoppen i 1300 meters høyde. Her er dalen blankskurt av vinterens snø, som ofte kan ligge lenge her. Stien dreier østover opp til høyeste punktet på 1510 moh. Herfra nedover langs den stadig mindre Langfonna og nord for vann 1442. Videre nedover langs en bekk til Heimste Veltdalsvatnet og forbi Fieldfarehytta på sørsida. Over helårsbru til stidelet til Reindalseter ned Veltdalen og så østover til Veltdalshytta. Ca 12 km og 5 timer.
I dag er det to stier gjennom Huldrekoppen, men bare Rønnebergråsa merkes og er "offisiell" sti. Tidligere gikk hovedstien nede i dalen, men motstandsmennene ville ikke bli sett og heller ha oversikt over hvem som kom og gikk i området, så de gikk denne ruta høyt oppe i fjellsida, hvor man har full oversikt og ofte er skjult fra dalbunnen. Ruta ble rekonstruert etter Joachim Rønnebergs anvisninger og er i dag hovedstien på denne ruta mellom Reindalseter og Veltdalen.
Etappe 3: Veltdalen
Det anbefales å bruke en dag i Veltdalen, til besøk på Fieldfare-hytta og museet. Museet er gamle Veltdalsbu, ei anleggsbrakke brukt under kraftutbyggingen i Veltdalen. Den huset i sin tid 16 anleggsarbeidere, og var tidlig i bruk som overnattingssted for fjellvandrere. Da den nye Veltdalshytta ble bygd i 1989, ble Veltdalsbu tilbakeført til det opprinnelige, samt gjort til et museum over gjenstander brukt under Operasjon Fieldfare.
Ta gjerne også en tur til Karitind, hvor man har god utsikt over området motstandsmennene brukte, bl.a. til Radiovatnet på veien til Pyttbua. Rute til Karitind: Fra Veltedalshytta følges stien mot Pyttbua opp bakken. I Viltlyfti tar du sikte på Karitindens sørvestrygg, som følges enkelt til topps på Karitinden på 1982 moh. Fylkets tredje høyeste topp. Retur samme vei.
Etappe 4: Veltdalen - Reindalseter gjennom Nedre Veltdalen - Zakariasvatnet
Ruta går til Smette, hvor det er litt klyving over berga og videre på god sti til tider nokså høyt og luftig over elva nede i dalbunnen. Flere mindre fosser passeres, men stien er tydelig og godt sikret. Ved enden av dalen har man godt utsyn over den vide og frodige Reindalen, med storvokst furuskog og bergrabber. 10 km og ca 4 timer.
Ta en god pause med vaffel på Reindalseter, eventuelt bli over ei ekstra natt før returen til Zakariasvatnet.
Tips
Litteratur underveis: I bokhylla på hyttene står boka "Tungtvannssabotøren" av Gunnar Myklebust. Den forteller om Joachim Rønneberg og hans aktiviteter under 2. Verdenskrig. Alternativt, lån den på biblioteket og les før du går turen!