Nordag, Sauda kommune, Ryfylke
Parkering ved Sauda Fjordhotell, Risvoll skule, eller ved Sauda Fjord Camping i Saudasjøen. Løypa går hovedsakelig i Saudasjøen, der Nordag-fabrikken lå. Du kan gå løypa slik du selv vil.
For mer informasjon, se her: https://www.krigsminnesauda.com/om
Sauda under 2. verdenskrig
Under andre verdenskrig var Sauda interessant for den tyske okkupasjonsmakta av to grunner: Den ene var tilgangen på vannkraft og den andre var smelteverket EFP i Sauda. EFP var da mellom de største leverandørene av ferrolegeringer, en viktig komponent i stål, og slik en viktig råvare for den tyske rustningsindustrien. Det tyske flyvåpenet Luftwaffe trengte store mengder aluminium til produksjon av krigsfly.
Nordag – programmet
Nordag-programmet var utvikla på bakgrunn av dette og hadde som målsetting en gigantisk produksjon på omkring 150 000 tonn aluminium i året. For å få til dette måtte det bygges opp nye fabrikker som kunne produsere og levere slike mengder. Sauda var en av flere steder der den tyske okkupasjonsmakta satsa tungt. I løpet av krigsåra 1942-1945 var det reist en ny fabrikk i Saudasjøen.
Fabrikken
Fabrikken i Saudasjøen skulle produsere aluminiumoksid. I denne prosessen var det meningen å bruke en metode som var basert på bauxitt eller labradoritt som råstoff. Dette råstoffet skulle smeltes i en av ovnene til smelteverket, EFP, inne i Sauda. Denne første delen av prosessen ga råjern som biprodukt, men hovedproduktet var slagget, kalla alumina. Dette ble frakta fra smelteverket i Sauda på en ny jernbane ut til den nye fabrikken i Saudasjøen der slagget ble foredlet.
Brakkebyen
Byggingen av det store anlegget med alt det førte med seg, jern-bane, fabrikkbygninger, lagerbygg, damanlegg og kraftstasjoner - betydde mye arbeid og nye arbeidsplasser. Det var en viss arbeidsledighet på den tida, og både lokale og tilreisende fikk seg arbeid. I tillegg benyttet den tyske okkupasjonsmakta seg av tvangsarbeidere til ulikt arbeid i Sauda. Det var over tusen sovjetiske tvangsarbeidere i tillegg til franske og danske arbeidere. På det meste var folketallet godt over 7 000 i Sauda. Det var mangel på husly over heile bygda og dette førte til at det ble bygd en heil “by” av brakker i hele Saudasjøen.
Slutten for fabrikken
Produksjonen ved den fullautomatiserte aluminiumoksidfabrikken i Saudasjøen startet 13. januar 1944 og fabrikken produserte ca 9000 tonn oksid fram til våren 1945. Tyskerne brukte ca 178 millioner kroner på anlegget i Sauda.
Grunnet problem med blant annet manglende arbeidskraft og tilgang på materiell ble planene for de ulike anlegga andre steder i Norge reduserte. Fabrikken i Saudasjøen var den eneste som kom i produksjon før krigen tok slutt.
Verket i Saudasjøen ble revet i 1951, og utstyret ble flyttet til aluminiumsverket i Øvre Årdal. Selv om fabrikkbygningene ble fjernet snart etter krigen, er det fremdeles en del fysiske spor etter anlegget og krigen rundt om i Saudasjøen. Damanlegg, gjerder og kanonstillinger vitner om en tid da bygda så helt annerledes ut enn i dag. Disse krigsminnene kan du se langs turløypa.