Ogna kirke

Kirkens middelalderdel er fra rundt år 1250. Mye tyder på at kirken ikke bare ble bygd for gudstjenester, men også med tanke på forsvar - et blokkhus som de kunne ty til da det var krig og ufred i Norge. Opprinnelig var kirken en rektangulær langkirke med skip og kor i samme bredde. Den østre gavlveggen hadde to spissbuede vinduer med rik ornamentering i kleberstein. Lynet som ned i kirken i 1814 og 1819, noe som gjorde stok skade på murverket i østre gavl. I 1829 var det en stor flom i Ognaelven som gikk under kirkemurene og østgavlen fikk mye skader. I flere år var det slik flommer fra elven, noe som førte til at østgavlen ramlet ned i 1839.  Kirken ble deretter utvidet med tømret kor og nytt tak. Samtidig fikk kirken et bygd klokketårn og våpenhus. Middelalderdelen som fremdeles er hoveddelen av kirken er "langkirken" fra 1250 med de fire hjørnene i kleberstein, den praktfulle og rikt ornamenterte vestportalen i kleberstein, døpefont og alterbord i kleberstein. Kirken ble også totalskadet i brann i 1991, og deretter gjenreist. Den gjenreiste kirken er tegnet av sivilarkitekter Torsvik og Thesen.  Ogna kirke har i dag rundt 280 sitteplasser i tillegg til sitteplassene i kirkelydsalen. Altertavle og prekestol er nøyaktige kopier av de som ble totalskadet i brannen. Kirkeskipet som henger ned fra taket er en orlogsbrigg fra ca. år 1800. Glassmaleriet i østgavlen er laget av bildekunstneren Harald Stokkeland. Kirkeorgelet er på 17 stemmer og er bygd av Bruhn & Søn, Danmark.