Det historiske Sjøhuset var først nyttet til konservering og salting av sild, agnsskjel og ansjos. Senere ble det landhandel i første etasje med salg av tønner med agnskjell.
Det bodde og folk i begge etasjene i sjøhuset, på det meste ni mennesker. Det var usle kår de levde under, med lukt av salt og fisk. Og ikke minst vind og kulde som gikk rett inn gjennom veggene.
Rett etter århundreskiftet (1907-18) tok det slutt på de store forekomstene av skjell, og det ble igjen startet opp med salting og krydring av sild i sjøhuset. Silden kom til sjøhuset med fartøy fra vinter- og vårsildfisket, og silda ble gana, konservert med salt, lagt i tønner, påført saltlake og tettet med lokk.
Etter 1918 var nedre delen av sjøhuset brukt til naust. De innreda rommene ble brukt til boplass for vanskeligstilte eller folk som trengte husvære. Sjøhusloftet var også overnattingssted for folk fra Lysefjorden. På veggene i sjøhuset kan du lese mange navnetrekk og årstall. Noen av de er fra arbeidsfolk som bodde i huset, mens andre er fra «kirkefolk fra Lysefjorden» som overnattet i sjøhuset når de skulle til gudstjeneste, barnedåp eller konfirmasjon i Forsand kirke, som ble bygget i 1854.
Sjøhuset har hatt mange funksjoner opp gjennom årene. Det har i tillegg til produksjonssted, bosted, og landhandel blitt brukt som møbelverksted og produksjonssted for leketøy. Sjøhuset huser dermed mange spennende historier, men i dag formidler den sjarmerende utstillinga i bygget primært sjøbrukshistorier.
Omvisning for grupper etter avtale.
