Den sto ferdig i 1844 og var den vanskeligste strekningen på Den Vestlandske Hovedvei. Veien ble bygd for hestetransport, men selv med lett vogn eller karjol var det tungt for hesten.
Broer langs Den Vestlandske hovedvei
Langs Den Vestlandske hovedvei er det bygd opp flere fine broer. Mest vanlig var steinhvelvbroer, som det er flere av i tilknytning til Tronåsen. Det er to i Tronevik og en på Sira. Slike broer ble tatt i bruk i Norge allerede på 1600-tallet, og de har hatt en meget god bæreevne selv med stor biltrafikk. Broene i dette området er fra rundt 1840. Øst for Tronåsen finner du også en svært severdig hengebro. Det er Bakke bro, som ble bygd i 1844. Veien ble avløst som hovedvei i 1945.
Ferdsel i dag
Tronåsen er enveiskjørt fra Tronevik (Rogaland) med personbil og minibuss. Det er anlagt rasteplass med informasjonstavler i Tronevik. Videre er det anlagt rasteplass på toppen av Tronåsen, hvor du kan nyte den overveldende utsikten ut over Lundevannet. Fra Sira kan du kjøre et stykke opp Tronåsen før veien blir enveiskjørt. Derfra er det mulig å spasere til toppen. Veien over tronåsen er sesongåpen fra 1. mai til 1. september.
Tronåsen - alle bilisters skrekk?
Tronåsen var i sin tid alle bilisters skrekk. Da T-Fordene og datidens busser kravlet seg oppover kneikene, og enda mer når de slapp seg nedover bakken, satt både passasjerer og fører temmelig skjelvne og kikket ut over det bratte landskapet. Et stadig tilbakevendende spørsmål var om bremsene ville holde. Enkelte bilister bandt en tretopp etter bilen for å bremse på farten i unnabakkene. De fleste bilene var tunge og hadde små motorer da bilalderen tok til. Mange måtte derfor rygge opp bakkene fordi de hadde lavere gir i revers. Ofte gikk motoren varm og det var ikke uvanlig at passasjerene i den første tiden måtte ut for å skyve. Bussene fikk også problemer med de skarpe svingene. Da de ikke kom rundt i en vending, men måtte rygge, ble det lagt stein bak hjulene for å sikre bussen.
