Historien som formet det norske industrieventyret

Historiene gjør naturopplevelsene får en ny dimensjon, og i dag kan du lære om den unike vannkraftshistorien og industrihistorien på Vestlandet ved å besøke de historiske stedene. Det er kunnskapen om hvordan Norge og Vestlandet ble bygget, og hvorfor Norge har sin industrielle posisjon i dag.

De kalles Norges katedraler, vannkraftverk, museer og visningssentre som finnes langs Vestlandskysten, og som skjuler en rik og spennende natur-, kultur- og industrihistorie helt tilbake til 1800-tallet. Faktisk så kan du lage en egen rundreise som forteller den spennende historien fra da gårdsbruk ble til bygder og byer, da den industrielle revolusjon traff Vestlandet med sin store naturressurs – vannkraften.

Flørli - fra vannkraft til smelteverk

Flørli er i dag kjent for å ha verdens lengste tretrapp, med sine 4.444 trappetrinn opp til Ternevassdammen og fantastiske utsikt over Lysefjorden. Trappene stammer fra starten av 1900-tallet, da A/S Flørli Kraft- og Elektrosmelterverk begynte å produsere stål til den tyske våpenindustrien. Etterspørselen etter stål var enorm, men arbeidet med å bygge opp demninger og rørgater med ren muskelkraft opp de 740 meterne var en større jobb enn først antatt. Noen år ut i byggeprosessen, ble det etablert en skinnegang med vogner opp fjellsiden, samt tretrappen som i dag er blitt en stor attraksjon.

Sauda – vannkraft og gruvedrift i Allmannajuvet

Området rundt Sauda by og Saudafjorden bærer på en fantastisk historie som stammer helt tilbake til slutten av siste istid. Da vandret folk til Skandinavia og bosatte seg i Sør-Norge. Produksjon og eksport av tømmer utgjorde en viktig del av handelsperioden helt frem til 1700-tallet, før gruvedriften overtok på 1900-tallet, og det ble utviklet bysamfunn knyttet til gruvedrift og metallindustrien. De gamle sinkgruvene i Sauda var i drift fra 1881-1899, og i denne perioden ble det utvunnet 12000 tonn med sinkmalm med energi fra ren norsk vannkraft. Gruveområdet er i dag omgjort til museum, der du kan lære mer om den spennende historien.

Suldal – symbolet på norsk vannkraftshistorie

Suldal er en av de viktigste kraftkommunene i Norge, og produksjonen står i dag for åtte prosent av det årlige kraftforbruket i landet. Den over hundre årige krafthistorien i Suldal startet i 1913, da det ble bygget kraftverk, med rørgater og kraftstasjon, stolpereisning og ledningsnett. Sand kraftstasjon var den første kraftstasjonen i Suldal, og ble et symbol på kraftutvinningen på Vestlandet da Norsk Hydro overtok rettighetene til Røldalsvassdraget og Suldalsvasdraget. Målet var å sikre vannkraft til deres fremtidige aluminiumsverk på Karmøy. Det ble det største industriprosjektet i Norge. I 1974 ble Nord-Europas største kraftutbygging, Ulla-Førre startet, og på kort tid vokste innbyggertallet med over 1000 innbyggere, og fikk stor innvirkning på lokalsamfunnet i Suldal. Anlegget er i dag det største vannkraftanlegget i Norge, med en effekt på 2100MW, 7,5% av produksjonskapasiteten i Norge. I 2018 begynte arbeidet med å bygge den 720 km lange kabelen til England, som i dag gjør at Norge kan kjøpe vindkraft fra Storbritannia, i bytte mot norsk vannkraft. Kabelen har utgangspunkt i Kvilldal i Suldal. Vannmagasinet Blåsjø kan i dag lagre opptil seks prosent av årlig kraftforbruk i Norge, og kan besøkes i sommersesongen via bil eller sykkel. Området er også kjent som et flott turområde.

Ullensvang/Tyssedal/Odda - industribyen i Hardangerfjorden

Industribyen Odda i Ullensvang kommune er i dag kjent for å være et av Hardangers beste utgangspunkt for noen av Norges mest kjente naturattraksjoner – som Trolltunga. Kontrastene mellom menneskeskapt industri og den vakre naturen oppleves på mange måter. I Tyssedal finner du Kraftmuseet, et kulturhistorisk museum om et teknisk industrielt kulturminne. Hele anlegget ble fredet av den norske riksantikvaren i 2000, og her fårdu høre den spennende kraft- og industrihistorien fra tidlig 1900-tallet. Du får høre hvordan vannkraftproduksjonen har preget regionen, og se utviklingen i Ullensvang fra 1900-tallet og frem til i dag.

Eidfjord – kraftstasjonene som doblet innbyggertallet

Helt i enden av den vakre Hardangerfjorden, langs Riksvei 7 - hovedårene mellom øst og vest, Ligger Eidfjord. Mest kjent for den fantastiske Vøringsfossen og opplevelser i Norsk Natursenter I Øvre Eidfjord, og kanskje mindre kjent for sin krafthistorie. Det var nettopp på grunn av krafthistorien at innbyggertallet i bygda vokste til det dobbelte da anleggsarbeidet startet, og de to kraftverkene Sy-SIma og Lang-Sima kraftverk åpnet i 1980.

Høyanger - nasjonalparkkommunen drevet av vannkraftshistorie

Høyanger har spilt en helt spesiell rolle under industrialiseringen av Norge på 1900-tallet. Fra å være en bygd med bare 13 gårdsbruk og husmannsplasser inneklemt mellom fjellene innerst i fjordarmen, gjorde fossekraften at industrien kom til bygda, og etter flere oppkjøp og videresalg av fosserettigheter frem mot år 1911, kunne industrieventyret på alvor skyte fart i Høyangerfjorden. Kraftanlegg 1, som omfatter kraftstasjonen, rørgater, trallebane, trapper og dammer i fjellet, ble bygget i 1916-1917. Utviklingen av Høyanger som samfunn, som industribygd og tettsted, kan oppleves på Høyanger Industristadmuseum i Byporten i Høyanger.

Årdal - metallindustri og avansert kraftteknologi

Nasjonalparkkommunen Årdal, som består av tettstedene Årdalstangen og Øvre årdal, ligger innerst i Sognefjorden, med Utladalen som inngang til Jotunheimen. Årdal er i ferd med å ta form som et populært reisemål, mye på grunn av sin nasjonalparkstatus og historiske Rallarvegen. Men kommunen er også kjent for sin krafthistorie, som formidles på ulike vis. Årdal åpnet visningssenteret i juli 2022, og her kan du få innsikt i metallindustrien fra 1700-tallet og frem til i dag.

Bremanger – fra sagbruk og jordbruk til fiske

Overgangen fra gårdsdrift til industrisamfunn innebar det som var en fellesnevner for bygder på Vestlandet på 1900-tallet; en smeltedigel av mennesker fra ulike deler av landet, og et klassedelt samfunn som speiler seg i bygninger, dialekt og kultur. I Bremanger kommune, i gamle Sogn og Fjordane fylke, lå gårdene Sende og Rise. Her bodde det bare 36 personer i 1801, og de livnærte seg av jakt, jordbruk, fiske, skog- og sagbruk. Vassdragene i regionen ga et stort potensial for å utbygge vannkraftanlegg i området, og i 1921 åpnet det første kraftanlegget i Svelgen av Bremanger Kraftselskap. Det var starten på industriutviklingen i bygden, med Elkem Bremanger i spissen.