Sider fra Vestlandet

Kjører du langs Vestlandsveiene om sommeren og høsten, finner du mange boder der du kan kjøpe en kurv med noe godt. I tillegg til frisk frukt, lages det eplemost og syltetøy langs fjordene - og ikke minst sider.

Det er spesielt Hardanger og Sogn som er kjent for sin sider- og fruktvintradisjon, men også andre steder i regionen vår finner du siderprodusenter. Mange lokale produsenter har fått innpass både på Vinmonopolet og i butikkene. "Sider frå Hardanger" er det første alkoholholdige produktet i Norge med beskyttet geografisk betegnelse. Sider er blitt svært populært de siste årene: ikke siden 1930-tallet har nordmenn kjøpt mer lokalprodusert drikke enn nå.

Sider fra sør til nord

På Vestlandet kan du bli med på gårdsbesøk i Hardanger og smake de tradisjonsrike fruktige eplesiderne som er typisk for området, eller du kan dra til Sognefjorden og oppleve de mangeartede siderne med pære, bær, rabarbra, humle, malt, honning eller bitre siderepler.

Lenger sør, i Ryfylke, kan du kjøpe sider fra gårdsbutikkene og bli med på sidersmaking. Hos produsentene får du en innføring i historie, kultur og produksjonsmetode. På flere restauranter kan du få servert lokal sider - et fint alternativ til utenlandske viner, både som aperitiff og til maten.

Sidersmaking i Ryfylke

I Ryfylke har de dyrket epler i mange generasjoner, men siderproduksjon er relativt nytt. Selv om de her allerede har rukket å vinne medaljer i prestisjefylte CiderWorld Award i Frankfurt.

På fruktgårdene kan du lære om fruktforedling, smake produktene og besøke gårdsbutikkene.

Sidersmaking i Hardanger

Hardanger er det store frukt- og epledistriktet i Vestnorge. Her finnes også den største produksjonen av sider i landet vårt.

Hardangersider er sågar en geografisk beskyttet merkevare, og på samme måte som champagne må komme fra Champagne – må Hardangersider komme fra de frodige fjellsidene i Hardanger.

Langs fjorden finnes en rekke fruktgårder som i sesong kan tilby smakinger og omvisninger. En gylden anledning til å få smakt på prisvinnende dråper i noen av verdens vakreste omgivelser.

Gjør det til en tur!

For å få mest mulig sider ut av et besøk til Hardanger-regionen, kan det anbefales å ta en guidet tur. Flere av sider-bygdene har turer der du kan få en innføring i de ulike gårdene og deres produkter.

Sidersmaking i Sogn

Du kan også være med på sidersmaking dersom du allerede er i Sognefjord-området. Det er flere produsenter som tilbyr dette til faste tidspunkt på sommeren og på bestilling hele året. Kom og smak på flere prisvinnende sidere, og besøk gårdene som både produserer eplene og sideren. Flere tilbyr også andre aktiviteter, som for eksempel kulturvandring, matlagingskurs og guidede turer.

Smak av Nordvestlandet

I det dramatiske landskapet rundt Geiranger, Ålesund og Kristiansund, finner man også eplegårder og siderprodusenter.

Besøk et gårdsutsalg, få en omvisning eller bli med på sidersmaking hos flere siderprodusenter – som blant annet kan skilte med flere medaljer i Cider World Championships. Vandre langs eplehagene med utsikt over fjorden og få en smak av Nordvestlandet hos en av de mange produsentene som ligger her.

Norsk sider gjennom historien

Norsk siderproduksjon startet for lenge siden: Under utgravingen av Osebergskipet fant man 54 epler i graven til dronningen. I de islandske sagaene er det også referert til eplehager. Den norske urfrukten ble regnet som så verdifull at det var straff for å stjele annen manns epler! Det første skriftlige tegnet på fruktdyrking i Norge finner vi i Vik i Sogn. I Sverres saga står det om en episode fra 1201 der det nevnes en «Aldinhage» - aldin er norrønt for eple. Senere er det i Magnus Lagabøtes lov for kjøpsteder fra 1276 referert til "Konungs eplagard" ved Håkonshallen i Bergen. Epledyrking synes deretter å bli utbredt på Vestlandet.

Det er noe usikkert når man begynte å produsere sider eller fruktvin. I Hamarkrøniken fra ca. 1550 står det at fruktvin og eplesider var til salgs før reformasjonen. Men allerede i vikingtiden hadde de en sterk drikk laget av epler, bær, honning og urter som ble kalt ”bjor”.